Og når sola har gått ned bak fjellet, og ein kan merke at dagen er på hell, blir himmelen meir og meir rosa.
Doggen, som aldri har tørka opp denne vakre oktoberdagen, ligg tett og glinsande utover gras og myr. Det er no ein skal puste djupt inn, og utatt. Og kjenne at det er veldig godt å leve!
17.oktober 2009
1 kommentar:
Så mange fine innlegg du har hatt de siste dagene, jeg har ikke rukket å få med meg alle. Men, nå har jeg lest og kosa meg.
Den hylla var nydelig, og så koselig å tenke tilbake på bakgrunnen for den. Trist at faren din ikke lever lengre, men godt du har fine minner å tenke tilbake på.
Dette innlegget, med de vakre himmelfargene var jo så vakkert. Ja, tenk så mye vi har å være takknemlige for. En så storslagen natur som vi har rundt oss. :) Vakre bilder!
Kos deg videre i helga.
Legg inn en kommentar