Eg er så heldig å ha gode vener som er godt opp i åra. Eg har alltid sett pris på eldre menneske, og veit at vi aldri kan lære for mykje av dei som har gått rundt på jorda før oss. Og når så ei av desse veninnene mine på 88 år fer auge på meg hastande forbi med fotoapparatet rundt halsen og hua på snei, og ropar at eg må kome og smake... :) Det er slike uplanlagde augneblikk som ein ikkje kan få for pengar... I dag stod kromkaker på dagsorden. Fleire sortar skal tryllast fram i løpet av veka. Ho hadde heldigvis att ei steikje når eg kom, slik at eg fekk sjå korleis ho arbeidde. Sterke, trena hender, med dreisen på det meste. Mormor brukte å lage slike kaker. Ho hadde eit kjøkken på størrelse med ein femøring, men med verdas største hjerte når det kom til gjestar og matlaging. Og resultata brukte å vere eventyrlege i smaken! Det var ikkje fritt for at eg høyrde stemma til mormor i kromkakeosen... Men no skulle eg få smake 2009 årgangen; og kakene var NYDELEGE! :)Viss eg blir nesten nitti, bur heime og bakar kromkaker, då skal eg vere lukkeleg! Ære være desse kloke menneska, som står på. og viser oss yngre at livet er til for å levast!
Så sånn i tilfelle du føler deg litt uopplagt til julebaksten... ;)
Ha ein fin tysdag!
♥

































